Den grønne sykkelen

Om filmen

Originaltittel: Wadjda

Premiere: 2013-11-01

Varighet: 1t 37min

Sjanger: Drama

Aldersgrense: Alle

Originalspråk: Arabisk

Regissør: Haifaa Al Mansour

NB! Filmvisninga i Veslesalen laurdag 21. mai kl. 1700 er GRATIS.

Wadjda er ei nysgjerrig og uredd jente på ti år. Ho drøymer om ein grønn sykkel, men i Saudi-Arabia der Wadjda bur er det ikkje lov for jenter å sykle i gatene. Medan mora hennar er oppteken med å overbevise faren om å ikkje finne seg kone nummer to, prøver Wadjda å skaffe pengar til å kjøpe sykkelen sjølv. På skulen er ho kjent som ein bråkmakar. Då ho melder seg opp i ein konkurranse i Koran-resitasjon der fyrsteprisen er ein pengesum, blir lærarane hennar overraska. DEN GRØNNE SYKKELEN er ei sjarmerande og engasjerende forteljing om ei tøff jente som trossar reglane i samfunnet for å følgje sin eigen veg. Wadjda er ei heltinne full av liv og Waad Mohammed er eit funn i rolla. Hennar energiske pågangsmot er smittande og filmen har vunne publikumshjarte verda over. Dette er den fyrste spelefilmen frå Saudi-Arabia, eit land utan kinoar. Filmen er i tillegg regissert av ei kvinne, Haifaa Al Mansour. ************************************* PRESSA OM FILMEN: En praktfull film Stillferdig uten å være kjedelig, rørende uten å være det minste sentimental. Den er observerende og skildrende, mer enn påståelig, og avkler fullstendig et forstokket system hvor kvinner og jenter er gisler i mannens liv. Waad Mohammed spiller ti år gamle Wadjda som melder seg på en koranresiteringskonkurranse for å vinne penger til å kjøpe en sykkel - som hun ikke har lov til å eie. Hun er en saudisk Pippi; søt, frekk og respektløs og med et deilig radikalt prosjekt. Som debutantarbeid ville filmen vært god uansett hvor den kom fra, som Saudi-Arabisk kulturprodukt er den oppsiktsvekkende og antakelig en av årets viktigste filmer. - Erlend Loe, Aftenposten En bemerkelsesverdig film. Full av livsglede og pågangsmot. Av og til gjør filmen meg rasende, av og til oppgitt og trist. Men mest av alt blir jeg lykkelig - Britt Sørensen, Bergens Tidende En historie som bergtar. Et klokt portrett av en modig, snartenkt og framtidsbevisst jente - Mode Steinkjer, Dagsavisen Sjarmerende og hjertevarm. En fin, poetisk og håpefull film som kan nytes av hele familien - Cathrine Sordal, Fædrelandsvennen Så enkelt og så bra! Ein film som ser med von på framtida - Guri Kulås, Klassekampen Engasjerende. Waad Mohammed stråler som den tøffe unge jenta som nekter å slå seg til ro med at sykling er for gutter - Terje Eidsvåg, Adresseavisen Fin humor og småskarp kritikk. Det er sterkt fascinerende å få innblikk bak fasaden i en kultur som er lysår unna vår virkelighet - Borghild Maaland, VG Liten jente med store mål. Saudi-Arabias første spillefilm er en upretensiøs, sjarmerende og viktig film. - Aleksander Huser, Nettavisen Denne sjarmerande filmen fungerer for både unge og gamle. Ei djupt sympatisk historie om nokon som vil vere seg sjølv - Håkon Tveit, Dag og Tid ************************************* ET LITE UNDER AV EN FILM - OM SAUDI-ARABIA OG DRØMMENES KRAFT - av Rania Maktabi, førsteamanuensis Høgskolen i Østfold Hvordan fortelle en historie fra et land der et strengt skille mellom menns og kvinners liv er satt i system i alle samfunnsfelt som tenkes kan? Hvordan skape en virkelig god fortelling fra en stat som forfekter de mest bokstavtro tolkninger av Islams hellige skrifter, og som regulerer omgangen mellom kvinner og menn i samfunnet deretter? I DEN GRØNNE SYKKELEN har den saudi-arabiske regissøren Haifaa Al-Mansour greid bragden å lage en fortelling ladet med politiske antydninger uten å røre ved politikken rundt. "Det handler om drømmenes kraft", sier hun, vel vitende om at hennes film er en direkte årsak til at forbudet mot sykling for jenter og kvinner ble opphevet i april 2013. Filmen sparker hverken oppover, nedover eller sidelengs. Den bare ruller. Gjennom gater, inn og ut av sykkelbutikken, opp og ned hustaket, hviler på sofaen hjemme og stanser betimelig i skolegårdens kroker, særlig de som bevoktes med jernhånd av en snerten og streng rektor. Denne ferden viser hvordan normer omkring hva som sømmer seg og hva som ikke sømmer seg for kvinner oppfattes, leves etter og - ikke minst - gjenskapes av jentene og kvinnene selv. For også hjemmet - og kanskje særlig det - er gjennomsyret av menns dominans over kvinner. Familierettslige regler tillater menn å gifte seg med opp til fire koner, og hindrer kvinner fra å skille seg med mindre hun får tillatelse fra sin mann. Som følge av dette vokser jenter og gutter opp med en forståelse av at brødre, onkler og fedre ansees som mer verdifulle enn søstre, tanter og mødre. Denne patriarkalske orden er, med varierende styrkegrad, et gjenkjennelig mønster i samtlige av de rundt tjue arabiske stater. Situasjonen i Saudi-Arabia er likevel spesiell. At landet er fødested til profeten Muhammad (ca. 570 - 632), og arnested til religionen Islams hellige byer Medina og Mekka er én måte å forstå det særegne. En annen er å ta tak i alliansen som ble dannet på 1750-tallet mellom farfaren til dagens etterkommere av Ibn-Saud klanen, og den puritanske vekkelsespredikanten Muhammad ibn Abd al-Wahhab (1703 - 1792). Sammen skulle de beskytte islamsk tro fra moderne strømninger ved å for- fekte den rette religiøse enhetslæren tawhid. Kongedømmet Saudi-Arabia ble grunnlagt i 1932 med denne religiøse-politiske symbiosen som base. En tredje måte å forstå denne konservative alliansens overlevelsesevne fram til i dag er å se på oljens betydning. I de seks oljerike arabiske Gulf- stater - Qatar, Saudi-Arabia, Oman, Kuwait, Bahrain, De forente ara- biske emirater uae (der Dubai og Abu Dhabi er delstater) - er over 90 prosent av statens inntekter karbonbasert. Inntekter fra olje og gass gjør det mulig for herskerfamilien å gi velferdsgoder som utdannelse, helse- tjenester, stipender, og rentefrie boliglån uten å skattlegge befolkningen. Makthaverne gjør seg dermed uavhengige av sitt folk, noe som igjen befester et autoritært styresett. Samfunnsvitere kaller dette fenomenet for "oljeforbannelsen". Enkelte påpeker at særlig kvinner betaler en høy pris for oljerikdommen; en stor andel kvinner holdes utenfor arbeidslivet, de får flere barn enn sine arabiske medsøstre, og menns dominans i familien og i det offentlige rom er mer markant enn i resten av den arabiske verden. Til tross for høy gjennomsnittsinntekt og store investeringer i kvinners utdannelse, ligger oljestatene på bunn i internasjonale målinger på sosial, økonomisk og juridisk likhet mellom kjønn. Religion, politikk og olje er altså hovedpilarer for det særegne ved Saudi-Arabia. DEN GRØNNE SYKKELEN tar tak i én av disse, nemlig religionen, og hvordan religiøs ortodoksi innlæres på de tidligste klassetrinn. At det står en kvinne bak den første spillefilmen fra Saudi-Arabia er tegn på at investering i kvinners utdannelse siden 1970-tallet begynner å gi uttelling. "Jeg vil vise at det er håp. Jeg vil bare fortelle en historie", sier Haifaa, og ler avvæpnende. En vever ung kvinne med utdanning fra Kairo og Sydney, og med kilovis av tæl og humor. Å overleve, og å gjøre seg synlig i en søskenflokk på tolv har nok lært henne et og annet. Blant annet ikke å bli knekt av å få avslag på historien hun tilbød utallige selskaper før tyske Razor (som sto bak perlene PARADIS NÅ og VALS MED BASHIR) tente på ideen. En telefon til den mektige eieren av det lokale medieselskapet Rotana og medlem av hersker-familien, al-Waleed bin Talal (han takkes i rulleteksten), hjalp nok noe for å få nødvendige tillatelser. Det er likevel ingen tvil om at personlig mot, og en ukuelig vilje til å vise et glimt inn i Haifaas hjemland har vært avgjørende for å få laget dette lille underet av en film. At hun gjør alt dette med stor ømhet for sitt hjemland og sitt folk viser hvordan tro, håp og kjærlighet omsettes i praksis til tross for de strengeste regler. Hos meg traff filmens siste setning rett inn i hjertets innerste kamre: "Ta meg igjen om du kan!", roper Wadjda, filmens Pippi. I det ligger filmens vakreste og mektigste budskap. Kilder: Michael Ross "Oil, Islam and Women" American Political Science Review, februar 2008. World Economic Forum, Gender Gap Report 2012.